Intervju med Ingemund Golden i november 2016 om sang i fagene og i samværet med demente

Ingemund Golden og kona hans tok vel imot meg på selveste bursdagen hans. Foto: Brit Golden

 

Toril: Jeg skal lage hjemmesida Via Vers. Der skal jeg både skrive om pedagogiske sanger og sang som hjelpemiddel i demensomsorgen.
Ingemund Golden: Ja, å bruke sang i demensarbeidet er jeg vant til! Tanten min var på sykehjem. Jeg fant ut at jeg ville muntre henne opp og satte sammen et sanghefte. Så begynte jeg å gå dit og synge for henne og de andre gamle. Dette gjorde jeg i halvannet år, fram til hennes død. I 2006 ble jeg pensjonist. Da fant jeg ut at jeg ville bruke sangene videre. Jeg oppsøkte aktivitøren på sykehjemmet i nærmiljøet og spurte om det var jobb for meg. Jeg fortalte at jeg hadde sunget for tanten min. «Glimrende!» svarte aktivitøren. Det var bruk for meg. Annenhver fredag besøker jeg demensavdelingen. I morgen er det fredag, og da skal jeg dit igjen. De gamle liker det veldig godt. Jeg bruker et hefte med 25 sanger, spiller på gitaren og får de gamle til å synge med. Jeg har brukt den samme samlingen med sanger disse seks årene. Jeg kan ikke mange grep på gitaren, men det fungerer. De gamle responderer. Ektefellene møter også opp, og de driver sangene framover. Det pleier å være ca. 20; det kan bli et kraftig kor. For gamle og demente kommer musikk og sang inn i øret, og så inn i hodet, deretter i beina – og de holder takten.

T: Fortell om dine erfaringer med pedagogiske sanger.
IG: Jeg har alltid likt å lage sanger. Jeg lagde en sang til bestefaren min da jeg var ni år. Å lage sanger interesserte meg. Jeg begynte å jobbe på Foss gymnas som 26-åring, og der lagde jeg fagsanger. Fra 80-tallet lagde jeg også bursdagssanger til alle jeg var klassestyrer for. Jeg lagde sangen om bergarter i skoleåret 68-69. Så lagde jeg en matematikksang om volum mm. En elev sang Bergartsangen på eksamen i geografi. Det fikk henne på sporet; det rant ut av henne. En dag underviste jeg en av musikklassene. Plutselig så elevene kronprins Harald og kronprinsesse Sonja utenfor vinduet. De var på befaring på Grünerløkka. «Kan vi ikke få gå ned og synge for kronprinsen?» spurte elevene.

Som sagt, så gjort. Vi gikk ned og hilste på og sang Bergartsangen i øsregnet. Dette opptrinnet tok en journalist bilde av; bildet er i boka Golden songs. Siden kom det ut en bok om kronprinsen, der bildet var med. Men i bildeteksten stod det at han ble sunget for i Bergen. Det var nok på grunn av regnet at den misforståelsen oppstod.

En skoleklasse fra Foss videregående stilte spontant opp og sang geografileksen sin til ære for kronprinsparet under gårsdagens Oslo-befaring.

Aftenposten 30.10.1987

 

 

 

T: Hvorfor kom du på å bruke sanger om det du underviser?
IG: Jeg tenkte at det liver opp undervisningen. Og jeg mente det kanskje ville gi elevene noen knagger å henge kunnskapene på. Jeg lager ikke egne melodier, men bruker kjente låter. Det er jeg glad i.

T: Ja, det drysser jo ut av deg.
IG: Ja, det går ganske lett å lage en sang. Ei jeg kjenner, ringte en dag og sa: «Jeg skal ha bursdagsfeiring i morgen. Kan du tenke deg å lage en sang i full fart?» Ja, det kunne jeg. Det er en hobby å skrive sanger. Det er noe jeg alltid har likt veldig godt. Jeg har skrevet rundt femten hundre sanger, alt i alt. Det er pedagogiske sanger og bursdags- og jubileumssanger.

T: Ja, du skrev en sang til vårt tiårsjubileum, mener jeg. Har du ført statistikk på læringsfrekvensen?
IG: Nei, det har jeg ikke. Bergartsangen, den husker de fleste. Det kom nye geografilærere til Foss fra andre skoler. Når de fikk høre Bergartsangen, sa de: «Ja, men den har jo vi lært til elevene våre!» Noen kom helt fra Finnmark. Det kom av at vi hadde sunget den inn på kassett, og at en som underviste på pedagogisk seminar, begynte å lære den bort til alle lærerstudentene. Slik spredte sangen seg i alle retninger. Oslo-lærerne hadde hatt ekskursjon til Eidsvollsbygningen. Før de gikk inn, hadde alle måttet stå og synge Bergartsangen! Den sangen har vandret rundt!

T: Har du noe imot at sangene blir offentliggjort på internett, så de kan komme andre til nytte?
IG: Jeg sier ja til offentliggjøring. Jeg har lagd 15 sanger som går rett på fagene mine. Jeg lar folk som henvender seg, få kopi og tillatelse til å bruke dem som de vil. Gudmund Hernes var sjefen til datteren vår. Han oppmuntret til å sette sammen sangene til en bok. Det ble gjort. Jeg kalte boka «Golden songs». Den var myntet på lærere og tidligere elever ved Foss gymnas.
Sent på 80-tallet skulle Paul McCartney ha konsert i Oslo. Jeg var jo ivrig Beatles-fan, og hadde lagd flere tekster som gikk på Beatles-melodier. Da døtrene mine hørte at McCartney var i anmarsj, oppmuntret de meg til å skrive til ham og fortelle om at jeg hadde brukt melodiene hans i pedagogikken. Kanskje jeg ville få en gratisbillett? Jeg fulgte rådet og skrev til ham, men intensjonen ble misforstått.
Jeg fikk følgende svar fra sekretæren til McCartney: «Selv om vi setter pris på at du tok deg bryet med å sende sangtekstene dine, må jeg dessverre meddele at Paul ikke vil kunne bruke dem. Som du antagelig er klar over, skriver han alle sangtekstene sine selv, og det er høyst usannsynlig at denne situasjonen vil endre seg i nærmeste framtid. Likevel vil vi ønske deg lykke til i karrieren som låtskriver.»
Da jeg leste opp brevet for min kollega Reidar Warme, om at McCartney var glad jeg ville hjelpe til, men at han klarte å skrive sanger selv, lo han så han grein.

—————————————————————————————————————————

Nedenfor har jeg, etter avtale med Golden, lagt inn noen av de pedagogiske sangene hans, skapt til elever ved Foss videregående skole. De to første sangene handler om meteorologi, og da må jeg fortelle om min erfaring med Golden som geografilærer. Han har utdannelse innen matematikk, geografi, astronomi, fysikk og geofysikk, og har hovedfag i meteorologi. Han kunne derfor ha endt opp som meteorolog, hadde han ikke fattet interesse for læreryrket. Golden underviste oss langt mer om dette temaet enn pensumet tilsa, og på morsomme og interessante måter. Så kom jeg opp i geografi muntlig og satt i to døgn og pugget natur- og kulturgeografi til hjernen fikk fullstendig overload. Der satt jeg da og og ventet på min tur og følte at jeg hadde glemt absolutt alt. Men da jeg kom inn og trakk mine temaer, var hovedtemaet metereologi. Da falt skuldrene, for dette “kunne jeg”, det var ikke noe puggstoff. Jeg meldte været for Nederland de neste tre døgn og fortalte til slutt litt om samene. Jeg fikk 6. Sensor var imponert; han hadde vært meteorolog i tolv år! Glad var jeg for at jeg ikke visste det på forhånd. Men æren for det hele går til Ingemund Golden. Ingen over, ingen ved siden.

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Vindens-sang

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Trykk-vise

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Newtons-lover

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Matematikk-sangen

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Vaar-kjaere-kalkulator

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Den-uheldige-dinosaur

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Bergart-sangen

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Hvorhen-du-gaar-paa-norske-bre

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Julestjerna

Ingemund-Goldens-pedagogiske-sanger-Tanker-i-rushtrafikken

Artikkel om Golden i bladet Utdanning, forfatter: Hans Skjong

Artikkelen om Golden i bladet Utdanning, forfatter Margaret Heldor